Tungepiercing
Bakgrunn
Fikk sitt store gjennombrudd på 90-tallet, men har egentlig vært praktisert som piercing i mange hundre år. Denne piercingen har dessverre et dårlig rykte på grunn av skader på tenner og tannkjøtt. De fleste av disse skadene skyldes dårlig utførelse, så husk derfor å oppsøke en profesjonell piercer hvis du ønsker en. Den ble formelt oppfunnet og utført av Elayne Angel, som er en kvinnelig pioner innenfor piercingbransjen. Men mye tyder på at denne piercingen har blitt praktisert i mange befolkningsgrupper før den kom til vår del av verden.
Plassering
Det er viktig å få utført en tungepiercing av en erfaren piercer for at den skal bli utført riktig. Tungepiercingen har fått sitt dårlige rykte på grunn av dårlig utført arbeid av uerfarne piercere. Hvis piercingen utføres korrekt, kan den faktisk gå greit uten store problemer.
En tungepiercing lages alltid på det punktet hvor tungen har sin naturlige knekk, og plasseringen er svært viktig for piercingens suksess. Hvis den plasseres for langt frem, kan staven skade tennene, og hvis den plasseres for langt tilbake, kan den skade ganen din. Den kan plasseres forskjellige steder på tungen avhengig av individets anatomi. Det er viktig å ta hensyn til blodårer og nervebaner som går under tungen, samt tungebåndet.
Det kan forekomme at piercingen ikke kan utføres på grunn av anatomien, men det kan vanligvis gjøres på de fleste. Som en generell regel vil det være nesten umulig å få en tungepiercing hvis du har problemer med å strekke tungen ut av munnen. Det er mulig å plassere piercingen i spissen av tungen, men dette medfører en mye høyere risiko for å skade tennene.
Det er viktig at din piercer tar hensyn til din anatomi og ikke velger standard plassering, standard smykkestørrelse, osv. Vanligvis vil tungen hovne mer opp hvis piercingen plasseres bakerst på tungen, og derfor kan en lengre stang være nødvendig. Hvis du har en tendens til å hovne mye når du blir piercet, bør dette også nevnes slik at din piercer kan ta hensyn til det. Helbredelsestiden for en tungepiercing er omtrent 3 måneder.
Komplikasjoner
De vanligste komplikasjonene er skader på tenner og tannkjøtt. Disse skadene skyldes dårlig plassering og for mye lek med smykket. Tannemaljen kommer ikke tilbake hvis den slites av, så vær veldig forsiktig med hvor mye staven flyttes rundt i munnen.
Du kan med stor suksess bytte til myke plastmaterialer hvis kulene gnager mot tennene. Plastmaterialer kan knekke hvis du biter hardt på dem, men det er bedre enn en knust tann, som ofte er konsekvensen hvis du biter for hardt på et metallsmykke. Igjen er det viktig å påpeke hvor viktig riktig plassering av smykket er for å redusere risikoen for skader. Alternativt kan det også være feil størrelse på staven du bruker. Kom innom hvis du er i tvil om du bruker riktig størrelse.
Kløft
Når piercingen er laget, kan du oppleve at smykket gnager seg ned i tungen og lager en slags kløft i tungen. Dette fenomenet skyldes ofte et smykke som er for kort. Når smykket er for kort, vil det ofte presse seg ned i tungen og deretter fortsette å bevege seg ut. Problemet kan nesten alltid løses ved å finne et smykke i riktig størrelse.
Obstruksjon
Obstruksjon av luftveiene er også en potensiell, men svært liten risiko. Hvis kulen ikke er skrudd fast, kan den falle ned i luftveiene og forårsake pustevansker eller fullstendig obstruksjon. Mange har opplevd å svelge en kule, men vanligvis er luftrøret hos en voksen person så stort at en kule bare vil passere uten å blokkere helt. Opplevelsen kan imidlertid fortsatt være voldsom og smertefull og kreve kirurgi hvis kulen ender opp i lungene.
Infeksjon
Infeksjon er sannsynligvis den vanligste formen for komplikasjon, men vanligvis også den mildeste. En tunge inneholder mange blodkar, noe som også gjør området svært effektivt når det gjelder å bekjempe infeksjoner. Jo mer blodstrøm et område har, desto bedre fungerer immunforsvaret. Av samme grunn er det svært sjelden å oppleve alvorlige infeksjoner i forbindelse med en tungepiercing. Du kan kjenne igjen en infeksjon på de klassiske tegnene: smerte, rødhet, hevelse, varme. Skyll munnen med rent, varmt saltvann et par ganger om dagen til symptomene forsvinner. Antibiotika er sjelden nødvendig for denne typen infeksjon.
Smykkevalg
Startsmykket som piercingen lages med, er vanligvis 20 mm langt og brukes i de første ukene når hevelsen er størst. Når hevelsen har gått ned, vanligvis etter 2-3 uker, er det på tide å bytte til en kortere stangelengde. Vanligvis er denne lengden 16 mm. Noen kan imidlertid bruke en enda kortere størrelse. Spør din piercer om råd hvis du er usikker.
Det er viktig at du velger materialer som tåler å være i en helende piercing. Kroppsvæsker fra den nye piercingen kan være harde for smykket, derfor er det viktig å velge materialer som for eksempel titan, kirurgisk stål og PTFE. Dette gjelder spesielt så lenge piercingen fortsatt heler.
Det anbefales at det første smykket byttes hos din piercer for å sikre at det blir gjort på en steril måte og dermed minimere risikoen for infeksjon.
Etterbehandling
Det anbefales at du daglig renser din nye piercing med saltvann (Natriumklorid 0,9%) til den er helt leget.
Saltvann er ikke bare saltvann, så du bør derfor ikke bruke andre saltvannsprodukter som for eksempel kontaktlinsevæske, øyedråper, osv., da denne blandingen ikke er beregnet for sårrensing.
Skyl munnen med saltvann to ganger daglig til piercingen er helt leget, og ved infeksjon.
Andre gode råd
-
Kjøp en ny tannbørste.
-
Unngå andres kroppsvæsker de første 2-3 ukene.
-
Vær forsiktig så du ikke leker for mye med smykket.
-
Røyking kan forlenge helbredelsestiden og øke risikoen for infeksjon.
-
Skyl munnen med springvann hver gang du har røyket, drukket alkohol, kysset, osv.
-
Hvis smykket kommer i kontakt med tennene etter at du har satt inn en kortere stang, bør du kontakte din piercer.